Og det var vidunderlig å se hvordan hun nøt å få jobbe 
Den lille kroppen har en enorm arbeidskapasitet, og søke – det kan hun! Grundig. Lenge og vel.
Jeg tok turen opp til Anne-Kirsti og vi lagde en liten korridor til Zille og Tin-Tin (Liz sin bror). Zille var først ut, og jeg startet med å gjøre det enkelt for henne. Men ikke enkelt nok, for hun måtte virkelig jobbe for å finne leken. Til slutt tok hun overværet til hjelp og da fant hun leken. Men så var det det med avlevering… Er det virkelig nødvendig?!! Ha ha, det var morsomt å se på henne. Hun drepte leken etter beste evne, samtidig som hun sakte kom mot meg – vel vitende om at hun liksom måtte avlevere. Men avlevering i hånd? Det er oppskrytt!!! Hun har sett på Liz, og lært skikkelig BC-avlevering: Spytt leken ut 10 cm foran mutteren sine føtter og forlang godis som belønning!!!
Etter at Tin-Tin hadde jobbet (han er blitt skikkelig flink; han trenes i bruks/ettersøk i redningshundklubben) så lot jeg Zille få jobbe en økt til. Da la jeg ut to gjenstander til henne. Og hun fant begge to.
Flinke lille jenten min det
Zille vet hva hun driver med hun, men det er viktig i starten at du er flink til å bruke vinden. Ikke legg feltet i sterk vind, men gjerne et sted som er luftig slik at tingene i feltet kan fanges opp på overvær (som det skal). Det at hun brukte tid på å finne leken første gangen kan være noe så enkelt som at hun ikke husket å slå nesen på
Eller at hun går spor … Det er jo derfor vi tråkker over feltet sånn at de skal ha opptråkkede grenser… Det er jo også en stund siden hun gikk felt sist og det krever jo en viss oppfriskning i hodet da … Men du så jo hvor UTROLIG lang tid hun brukte på å huske det! Selv om mor tok et STORT skritt og la ut 2 gjenstader … Fysj … hehehe Håper vi får bli med neste gang. Jeg har noen hjemme som også liker felt!
Comment av Line — 13/04/2007 @ 09:01