Skitten og stinkende av Lanolin!

Sånn blir man når man velger å trene gjeting en kveld himmelen bestemmer seg for å tømme seg fullstendig for vann! 😦

Liz er faktisk ikke så skitten; gresset var så vått at hun slapp å bli gjørmete  – da er det verre med matmoren som både titt og ofte var omringet av illeluktende våte ulldotter! …jada, jeg er en ekte byfrøken – innrømmer det!

Treningen gikk (nesten) kjempebra. Liz begynner å bli mer og mer styrbar på jordet, hun avsjekker med meg om det hun gjør er riktig, hun blir bare frustrert og tar utrusinger når jeg er EN DUST!!! og handler henne dårlig. Det som er ille med utrusingene er at jeg blir skikkelig sint på henne fordi atte det ikke er lov tenk og da skal jeg beskytte sauene!! Men jeg skjønner vel til slutt hvordan jeg skal bevege meg slik at hun skjønner hva jeg vil. Den største utfordringen vår nå er å få god nok avstand når vi driver fra + skape ro i situasjonen. Sauen vi trener på er såpass skvetne at de fort kan finne på å løpe fort avgårde. Men det er jo bare å trene og trene så blir det så bra så til slutt. Det som fungerer veldig bra nå er utsendinger både til høyre og venstre, hun kommer på innkalling (selv tett på sauen), hun blir liggende til hun får lov til å gå frem – hun er riktig så flink! Hun flanker litt for tett noen ganger, men det tror jeg er pga usikkerhet. Min utfording er å klare å bevege meg riktig slik at hun får den læringen/føringen hun trenger.

Som instruktøren vår sa det så lakonisk da vi avsluttet «Det var ikke så halvgærent dette» 🙂

Jeg har endelig fått tak i ett blinkskudd av Liz 🙂 Det er tatt av fotograf Lasse Lindgren.