Fantastisk trening

Det er så utrolig deilig å trene når man er på lag med hunden sin 🙂 Og det blir det bare mer og mer av med Liz og meg, vi begynner å bli en samkjørt ekvipasje («knoking wood») nå. Hun er rå, hun leser meg, hun skjønner at vi skal jobbe sammen i svingene, hun tar kommandoene mine, hun blir dønn frustrert når jeg roter med høyre og venstre, hun river når hun får det skrekkelig travelt – men alt i alt så er det fremgang å spore fra trening til trening.

I kveld satte jeg opp denne banen til oss:

… og den var fantastisk morsom å gå – eh; løpe! De to først gangene gikk jeg frem til hopp#3 og kalte henne inn derfra, mens de siste gangene gikk jeg kun til hopp#1 og sendte henne frem derfra. Nydelig, hun jobbet selvstendig og flott. Jeg ilte etter slik at jeg var på plass for å kunne hjelpe henne med svingen etter slalåmen. Etter noen gode gjennomkjøringen snudde vi pølsen og lengden og tok den andre veien. Da og kalte jeg henne inn fra hopp#3, og som den prosjektilen hun er så kom utfordringen da hun skulle i en krapp venstresving til pølsen for ikke å snakke om rett frem etterpå. Men etter litt pirking og baklengskjeding så kunne jeg sende henne selvstedig gjennom hele svingen mens jeg kom halsende etter diagonalt i banen (noen som skjønte den), og møtte henne ved hoppet før røret og vi fullførte sammen 🙂

Vi satte opp stigen og vippen for seg selv og fikk tatt noen gode felttreninger i tillegg.

Når vi trener på grusbanen vår får alltid Viva og Zille lov til å løpe løse og kose seg når vi pakker sammen. Og da får de samtidig ta noen hindre …ja; jeg savner å gå agility med dem. Noen som har hørt meg si det før?

Natta; gleder meg allerede til neste trening!