Den er pakket godt ned i treningssekken og det skal mye til før jeg plukker den frem igjen. Den har gjort jobben sin og vært en god medhjelper for å sørge for råe innspurter pluss det å forsterke fremdrift inne i banen. MEN NÅ ER DET NOK! Haha, den rosa kong’en er også med på at Liz mister fullstendig bakkekontakt, den er blitt alt for sterk! Vi så det inderlig godt på treningen i går at nå må den vekk.
Vi trente på denne kombinasjonen:
og på de to første forsøkene hadde jeg den rosa kong’en liggende etter siste hinder. Det sa fullstendig pling, pling, pling i Liz sitt hode og hun klarte ikke å konsentrere seg, hun var ekstremt høy på stress og det ble bare tullball i banen. Så da var beslutningen enkel å ta; bort med kong’en!
Og da kom det seg – nesten. For da kom ett gammelt problem tilbake; «skal jeg ta siste hinder også; hvorfor det?!» Stønn, den hunden er vanskelig å trene til tider. Men etter litt terping så skjønte hun at det er mulig å ta siste hinder uten at det ligger en forsterker og venter på henne.
Lurt! om en stund (tok ca 1/2 år med Solo) kan du ta den fram igjen…. av og til 🙂 og du verden for noen innspurter du kan befeste da!
Liz har en rosa kong, Winnie har en grønn ball med samme effekt 🙂 Tar aldri fram den ballen annet enn på fartssirkler ETTER vanlig trening 🙂 Den banen så da veldig kjent ut 🙂