Den følelsen man har etter en trening hvor (nesten) alt fungerer etter planen er bare utrolig deilig. Og sånn har jeg det nå 🙂 Den tryggheten jeg fikk på valg av føring etter helgens kurs er god. Veldig god. Nå vet jeg helt klart hva jeg skal gjøre! Hvordan jeg skal gjøre det! Og det eneste som gjenstår nå er å holde på den gode følelsen, holde på sikkerheten og tryggheten, være trofast mot min egen beslutning (selv i motbakker) og bare trene og trene og trene. Det var det jeg gjorde i kveld, og jeg fikk noen gulle gode løp sammen med Liz. Selv første forsøk satt feilfritt – uten riv.
Hva jeg gjør? Det tar for lang tid å forklare; kortversjonen er at jeg tror på at jeg klarer å være der jeg må være for å hjelpe Liz til å ta kortes mulig vei og krappest mulige svinger 🙂
Høres ut som en skikkelig motivasjonsinnsprøytning 🙂
🙂
Dette høres jo veldig bra ut!
Gro
Sånne treninger vil man ha 🙂