Landslagstropp, rekrutt, seier og mange artige greier :-)

Har blitt en god start på 2014 dette. De som tåler skryt dårlig kan jo droppe å lese dette innlegget 🙂

Før jul søkte jeg Mie inn i landslagstroppen og etter mye tenking søkte jeg Vims inn i rekrutten. Og hva skjer; begge kommer med. Artig artig 🙂 Det blir en travel vår og sommer og høst med mange artige utfordringer og enda mere reising – men det går bra. Jeg er klar. Hjernen er innstilt på riktige tanker. Mer mental trening pågår. Kroppen er under opptrening; både min og hundene sine. Bilen får en ekstra service. Vi trener teknikk målrettet. Så da er det bare å gjøre resten etter aller beste evne.

Så langt i år har vi vært på tre stevner og ett særdeles spennende kurs. De to første stevnene ser jeg bare på som trening (jada, var ingen resultater å skryte av) mens på Moelv sist helg var hjernen min på riktig kanal. Den største belønningen ble en FEILFRI SEIER til Vims i agility1 – så nå er hun en ren klasse2 hund. Herlig. Hun debuterte jo i fjor sommer, hun er bare en ung jypling fremdeles og jeg gleder meg stort til fortsettelsen med henne.

Første helgen i februar arrangerte jeg kurs med yndlingsinstruktøren min; Sascha Grunder. Takk takk, du leverer som forventet Sascha og klarer å utfordre oss på det vi er dårlige på – og hjelper oss til å bli bedre. Suverent rett og slett.

Vims blir stadig bedre teknisk og Mie har fått opp farten sin betraktelig. Gleder meg stort til resten av dette året 🙂

 

Nå er det nesten 2 måneder med stevnefri på meg; god trening alle.

 

Filmer fra Moelv:

 

Vims fikk Blå sløyfe på NKK Drammen 2. juni 2013

hahaha; jeg ler fremdeles bare jeg tenker på den utstillingen.

Og stakkars stakkars seriøse Irske dommer; han så oppgitt ut da han så variasjonen av sports-BC´er han fikk i ringen. Men vi fikk ham til å flire da vi jublet for alle gule og blå sløyfer han delte ut 🙂

Vims var alene i sin klasse; åpen unghund og hun «vant» da naturligvis klassen og ble belønnet med en Blå. Så da har jeg det vi trenger for å sikre ett agility championat en gang i fremtiden 🙂

7738_10151413313890563_141159533_n

Vims var midt i stådagene sine og ville kun gå å snuse i gresset. Haha; jeg følte jeg dro av henne nakken for å få hodet opp 🙂 Stakkars hund, godt hun slipper å oppleve dette mere. Og jeg vantrivses så til de grader i utstillingsringen at min innsats nok preges av det 🙂

600456_10151413313805563_464689812_n

Dere må jo få vite hva dommeren Harry O´donoghue mente om henne (fritt oversatt etter skriver sine forkortelser): «Riktig hode, med vanlig nakke og skuldre, pen kropp og kondisjon, trenger MYE mere utstillingstrening og foretrekker en bedre topplinje og bedre bevegelser»

hahahaha 🙂

Utstillingstrening? Hva er det? 🙂 🙂 🙂

Sånn, ferdig i utstillingsringen !! Aldri mere for Vimsemoren og meg !

Takk til Nina Andersen for bildene 🙂

 

«Du skal være tro»

Diktet «Du skal være tro» av Andre Bjerke har hjulpet meg mange ganger når jeg trenger hjelp til å sortere tanker, prioritere riktig og ta viktige beslutninger.

🙂

Du skal være tro.

Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt…

Når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt hjerteslag?

Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg

da var du tro!

Andre Bjerke (1918 – 1985)

Vims 1 år (11. Januar)

Ufattelig hvor fort tiden går 🙂

Og jeg er veldig glad for at hun er min 🙂

20121124-_MG_3063

Jeg som egentlig ikke skulle ha en BC til i fjor. Takk Vims for at du snek deg inn i hjertet mitt; du hører til her hos meg.

En liten billedserie fra pitte liten til stor 🙂

4 uker
4 uker
6 uker
6 uker
8 uker
8 uker
3 måneder
3 måneder
6 måneder
6 måneder
9 måneder
9 måneder

10 måneder og ekte jyplingtryne

Hun er en fryd å trene og ha i hus, så jeg gleder meg stort til fortsettelsen med henne 🙂

hmm … det var dette med å vekke bloggen til live igjen da …

Jeg skrev så optimistisk her for en stund tilbake at nå skulle jeg skrive mer i bloggen. Kan vel ikke helt påstå at jeg har gjort det, dagene fyker avgårde.

Jeg klarte å skade høyre leggmuskel en uke før jul og det har lagt en del begrensninger på meg. Jeg har en veldig høy motivasjon for å bli helt frisk igjen, så jeg tar behandling og opptrening seriøst. Heldigvis er det stor fremgang så jeg er optimistisk på at dette blir helt bra. Idrettsfysioterapeuten jeg går til er også veldig optimistisk. Bra det 🙂

Siden jeg er skadet så har det blitt mindre fysisk aktivitet både på meg og hundene. Heldigvis har jeg ett turområde hvor hundene kan løpe mye og jeg selv ikke trenger å bevege meg mye for å få gitt dem god trim.untitled-3243

Ellers så har vi brukt agilitytreningene til momenttreninger; det er er mye som kan trenes på med en fører som nesten ikke beveger seg. Stakkars Liz synes det er skrekkelig vanskelig å måtte jobbe selvstening. Men nå må hun takle det 🙂 Mie er preget av jeg ikke løper med henne – skikkelig teit rett og slett. Vims har så ufattelig mye hun skal lære, så for henne er det uproblematisk.

Her hjemme har det blitt mye klikkertrening; er glad jeg har klikkerkloke hunder – det hjelper godt på når man er noe fysisk redusert.

Men nå er det nytt år og nye muligheter og bare vent – snart løper jeg fort igjen 🙂 🙂

Dagslys

Det er ikke ofte jeg får vært ute på tur i dagslys nå på denne tiden av året, og da gårsdagen kom med vakkert vær i tillegg så ble kameraet med ned på jordene.

Kombinasjonen strå, frost og lav sol er vakkert 🙂

Vims har alltid hatt mange ansiktsuttrykk og de har hun bevart.

Ser kanskje ikke helt smart ut her … eller?

Jeg jaktet på julekortbildet og jeg fikk det. Det ble ikke dette 🙂

Posére !!

Og Vims har endelig blitt så «voksen» at hun klarer å ta godt vare på leken sin på tur. Hun bærer den hele veien helt hjem i tillegg.

Vims med ett av sine mange smarte ansiktsuttrykk … 🙂

 

Da er prosess «vekk blogg til live» virkelig iverksatt 🙂

 

Vi trener og vi trener

og det blir skrekkelig lite blogging! Hm, kanskje jeg skal skjerpe meg litt der. Begynner med å legge ut en liten filmsnutt fra dagens «jobb-for-middagen»-treningen 🙂

Mie kan banke – uten lyd faktisk! Det har jeg jobbet mye med; ikke å få henne til å banke – men til å være stille samtidig 🙂