Glade Vims – 14 uker

Jeg «må» jo fortsette oppdateringene mine av Vims sin utvikling 🙂

Nå har hun kommet så langt i livet sitt at merkelappen «jypling» absolutt kan passe. He he, hun har begynte å teste grenser og kan være tildels utidig når hun føler seg usikker sammen med fremmede hunder. Jeg velger å skrive «tildels utidig» siden hun velger å vise tenner og snappe i luften når hun er usikker. Ikke særlig sjarmerende. Av en eller annen merkelig grunn så har hun funnet ut at rødbrune hunder er farlig. Hm. Vel, da får jeg hjelpe henne litt da med å lære seg at rødbrune hunder faktisk er greie selv om de ser litt «rare» ut 🙂  Jeg har oppsøkt flere sånne rødbrune de siste dagene og vi har trent på at de er kule hunder 🙂 I tillegg så må jeg også fortelle henne at det er ikke all oppførsel som er akseptabel! Sånn er det i denne perioden av livet hennes. Hun er en klok sjel så hun tar fort poenget mitt 🙂

Hun har også fått sin første opplevelse med sau. Jeg stakk oppom Hans i går som har både rødbrune hunder og villsau (glemte desverre kameraet igjen hjemme). Vi fikk klikket inn trygghet på de rødbrune, gikk på en god tur sammen med god akseptabel oppførsel fra Vims hele tiden og i tillegg flyttet hun på sauen !! 🙂 Hun var herlig å se på, skikkelig konsentrert, rolig og med lav jobbehale! Hun og meg var på utsiden av gjerdet og sauene inne på jordet. Den unge Vims forholdt seg helt rolig, hadde litt Eye (låste seg heldigvis ikke), gikk rolig mot flokken og de valgte å flytte på seg. Vi gikk etter til der de stod (fremdeles på utsiden av gjerdet) og det samme gjentok seg – sauene valgte å gå inn i skjulet sitt og holdt seg der! «Jobb utført»; hilsen Vims!

Jeg får god hjelp til oppdragelsen av Liz og Mie 🙂 Og Mie har gitt meg en utfordring jeg ikke har regnet med! Jeg hadde jo sett for meg at jeg måtte beskytte Liz og Mie mot mas fra Vims – vel, det er omvendt. Jeg må stoppe Mie fra å mase på Vims. Mie har fått det for seg at når hun vil leke med valpen så SKAL de leke, selv om Vims sover !!!! Da vekkes valpen ja, såfremt jeg ikke får stoppet den lille sommerfuglen.

Vi har også begynt på agility-relatert trening. Nå i første omgang konsentrerer jeg meg om å lære henne krappe svinger; ikke på hoppevinger enda – det venter vi litt med til ønsket adferd er skikkelig på plass. Og at hun tar rør og pølse er vel ingen overraskelse; hun stuper gjennom med ett svært glis !

Vakre lille store hunden 🙂 Hun har blitt hele 8,9 kilo nå og har vært stueren i 14 dager 🙂

Utstilling, gjeting og sheepdiving !!

Atter en aktiv helg 🙂

Lørdag stilte jeg Mie på Bjerke. Hjelpes for en mengde med folk og hunder det var der. Jeg var tipset (takk Linda) om at jeg burde være ute i god tid, så jeg kjørte hjemmefra allerede halv syv på morningen. Til tross for det stod jeg i en 40 minutters parkeringskø !!! Jeg mistrives i kø og jeg liker ikke å ha så mye folk så tett på meg … Men der var jeg, Mie (og Liz) var vasket og stelt så det var jo bare å finne Papillon ringen. Det var hyggelig å bli kjent med en del Papillonfolk som jeg bare har sett på Facebook. Det var faktisk 60Papilloner som ble stilt ut lørdag.

Mie ble stilt i unghundklassen og vant med HP 🙂 Dommeren (Ingela Nilsson) mente at Mie har fremskutte skuldre; derfor ingen CK 😦 Jaja, sånn er det med utstilling. Mie sin vakre pappa Cosby ble BIR.

Søndag tok jeg turen sammen med Eskil, Eva-Christine og Cisco til Alexander i Eidsberg for å gjete litt. Og det ble en underholdende og lærerik dag.

2 gode venninner 🙂

Cisco er klar til å flytte til på sau 🙂

Vi startet med å trene på flanking i kveet på 3 snille sauer!

Trett og snill og varm villsau 🙂

Etter tre treningsrunder i kveet flyttet vi oss til Alexander sitt jorde hvor det ventet en liten flokk på 15 sauer. Eskil og Cisco kjørte en runde først.

og så var det Liz og min sin tur til å flytte på flokken.

Vi jobbet med å perfeksjonere flanking, løse henne ut av Eye, holde henne i bevegelse og drive flokken. Liz var riktig så flink 🙂

Og så til det jeg ikke har bilder av – og kanskje det er like greit 🙂 🙂 Den hersens flokken med ikke fullt så snille sauer fant ut at de skulle gi meg litt ekstra spenning i hverdagen; SHEEPDIVING !!! Hva det er? Jo, flokken danner en tett enhet, løper mot meg, smeller inn i lårene mine, får meg til dette  / flate ut oppå ryggen til flere av dyrene, jeg klamrer meg fast i ull mens de løper 10 meter avgårde … for så å splitte seg og jeg klasket i bakken med ett solid mageplask. AU! Jeg følte meg noe forfjamset mens det pågikk, men jeg begynte å le godt da jeg så ansiktsuttrykket til Alexander-instruktør. Heldigvis var jeg like hel og kunne fortsette å gjete !

Nærkontakt med sauen :-)

ENDELIG !!! Endelig var Liz og meg på sauejordet igjen for å gjete litt 🙂 Og for en fantastisk positiv opplevelse det ble 🙂 Det er 2,5 år siden sist vi gjetet og grunnene til det er mange… Men nå – endelig!!! Vi tok turen over fjorden sammen med Eskil, Eva-Christine og Cicso til Alexander Strøm; Cicso sin oppdretter. Alexander er en mye brukt gjeterinstruktør og jeg kan forstå hvorfor 🙂 Dette var utrolig bra rett og slett. Ingen hyling og skriking til hundene & sauene, bare ro og full kontroll. For en lettelse; endelig var det artig å gjete igjen 🙂 Og ja, jeg kommer til å ta turen over flere ganger.

Jeg hadde nesten litt prestasjonsangst da vi skulle starte, jeg var ufattelig spent på hva Liz og meg husket av hva vi en gang kunne. Og kunnskapen var inntakte og vel tilstede 🙂 Starter med å gå pent fra henne og plasserer meg på andre siden av saueflokken og vi begynte å drive sammen. Men dere, det er vanskelig å holde seg på beina når man rygger fort i en nedoverbakken – på snedekke !! hehe, jeg gikk på grundig på rygg 🙂

Den brune sauen var supersøt og hadde ett bekymret «går det bra med deg»-uttrykk der hun kom tuslende helt bort til meg etter fallet 🙂

Vi jobbet tre økter og brukte tiden på å perfeksjonere flanking og balansering. Liz går tett på, jobber veldig lavt og har ett intenst «eye» så utfordringen er å holde henne oppreist og i bevegelse + unngå frustrasjon (les, utrusing mot sauen). Vi hadde en flott progresjon gjennom de tre rundene og til slutt fikk jeg tilbake troen på at dette skal vi få til !!!

Gleder meg allerede til neste gang 🙂 Det er fantastisk å gjete; det er dette BC’en er skapt til … Man kan bli ydmyk av mindre! 

Mie var særdeles tilstede; hun ville svært gjerne gjete litt hun også 🙂

Trykk her for å se flere bilder.

Man kan like veloppdragne sauer !

Det har vært stille herfra de siste dagene; har stort sett vært å finne godt under en dyne på sofaen, vært både febril og snufsete – med andre ord: jeg har bare gjort det jeg måtte gjøre. Men i dag tidlig spratt jeg opp av sengen og var full av energi igjen! Deilig 😉

Så jeg tok turen over fjorden til Son – der ventet Flatåsen og Diis sammen med noen veloppdragne sau på meg. OOO hildrande du … nå er jeg lykkelig 🙂 Endelig så fikk vi virkelig trent gjeting under rolige kontrolerte former med avstand til sauen. Så utrolig mye bedre det var.  Jeg smiler lykkelig fremdeles, og jeg tror Lizemoren er like fornøyd. Vi fikk mange gode tips fra Kari (takk) og vi fikk til dels tilbake Liz sin natulige avstand. Hun trenger å få mange bekreftelser/treninger på skjerming, vi har mye å jobbe med for å få befestet at den avstanden hun gav meg i kveld på drivingen er den avstanden jeg vil ha, hun må få tryggheten tilbake på utsendelsene, hun trenger mengdetrening på balasering … og og og… Det var en utrolig bra trening; takk takk takk for at jeg fikk komme å trene sammen med deg Kari!

…og det aller beste; jeg stinker ikke Lanolin. Sauen var ikke borti meg en eneste gang!

🙂

PS: Gro; Tillie er søt !

Gjeterhundprøver er helt ufarlige !

Dagen i dag har jeg tilbrakt godt innpakket (det blåste surt) på ett nyslått jorde en eller annen plass i nærheten av Sarpsborg. Det var gjeterhundprøve der og siden jeg skal gå prøve med Liz om ikke så alt for lenge så var det på tide å sjekke ut hva som egentlig skjer / burde skje på en prøve. Og vet dere; klasse tre ekvipasjene leverte så mye rart utpå jordet (bokstavelig talt) at jeg fort ble overbevist om at dette er jo heeelt ufarlig. Jeg ble faktisk mer imponert over klasse1 hundene. Og ikke minst så har jeg spesielt to ekstra gode gratulasjoner i dag; den ene til KariF & Diis (Liz sin søster) som ble godkjent gjeterhund i dag og til Line & Noni som vant klasse 1. Det har vært en lærerik og hyggelig dag 🙂

Sauer er teite dyr!

 😦

Spesielt når de står oppå føttene mine og tråkler seg mellom beina mine og nesten river meg over ende! Som om jeg ikke sliter nok som det er med å løpe baklengs for å holde saueflokken i god nok avstand fra både meg og Liz …prøv selv å løpe bakover over tuster og gjennom tistler og brennesler samtidig som du skal holde orden på flokken, lese situasjonen, forstå hva sauen intuitivt vil, skjønne bikkjen, analysere alt oppi hjernen (iløpet av ett halvt sekund) for å kunne gi hunden riktige kommandoer!

…joda; kveldens trening har vært god den 🙂 

Treninger

Prosjekt «avstandshandling» fortsetter og jeg legger nå fundamentet for en solid 2av/2på med laaaang avstand mellom Liz og meg 🙂 Hvordan? Bruker klikkeren for å befeste en solid stå, generaliserer den grundig og overfører den til feltet! Tanken er enkel – og så langt så ser det faktisk ut som om jeg er inne på ett godt opplegg. Liz kan 2av/2på på feltene, men kun når jeg er sånn noenlunde i nærheten.

Var og trente agility i går kveld, og da fikk vi også jobbet en del med økt avstand og gode slalåminnganger.  Brukte mesteparten av tiden av gårsdagens trening med å jobbe på feltgeneraliseringen min.

Nå i kveld har vi vært på gjeting, og jeg er dønn stolt av Liz!!!! Hun var en fryd å jobbe sammen med i kveld. Jada du leste riktig; vi jobbet sammen 🙂

  • Hun hadde god og rolig avstand da vi drev fra
  • god bue på utsending
  • balanserte meg bra
  • Holdt seg rolig rett bak meg når vi drev flokken foran oss 
  • vi jobbet med å endre retninger; la inn retningsendringer (høyre eller venstre) på hver 45 grader. Det må ha vært ett syn der vi gikk i sikksakk.
  • Hun hadde bare en utrusning
  • Hun blir liggende i ro så lenge jeg vil; veldig greit når jeg står og prater med instruktøren
  • og hun har endelig skjønt at det å komme til meg på jordet faktisk betyr at hun får lov til å jobbe mer med en gang!

Skitten og stinkende av Lanolin!

Sånn blir man når man velger å trene gjeting en kveld himmelen bestemmer seg for å tømme seg fullstendig for vann! 😦

Liz er faktisk ikke så skitten; gresset var så vått at hun slapp å bli gjørmete  – da er det verre med matmoren som både titt og ofte var omringet av illeluktende våte ulldotter! …jada, jeg er en ekte byfrøken – innrømmer det!

Treningen gikk (nesten) kjempebra. Liz begynner å bli mer og mer styrbar på jordet, hun avsjekker med meg om det hun gjør er riktig, hun blir bare frustrert og tar utrusinger når jeg er EN DUST!!! og handler henne dårlig. Det som er ille med utrusingene er at jeg blir skikkelig sint på henne fordi atte det ikke er lov tenk og da skal jeg beskytte sauene!! Men jeg skjønner vel til slutt hvordan jeg skal bevege meg slik at hun skjønner hva jeg vil. Den største utfordringen vår nå er å få god nok avstand når vi driver fra + skape ro i situasjonen. Sauen vi trener på er såpass skvetne at de fort kan finne på å løpe fort avgårde. Men det er jo bare å trene og trene så blir det så bra så til slutt. Det som fungerer veldig bra nå er utsendinger både til høyre og venstre, hun kommer på innkalling (selv tett på sauen), hun blir liggende til hun får lov til å gå frem – hun er riktig så flink! Hun flanker litt for tett noen ganger, men det tror jeg er pga usikkerhet. Min utfording er å klare å bevege meg riktig slik at hun får den læringen/føringen hun trenger.

Som instruktøren vår sa det så lakonisk da vi avsluttet «Det var ikke så halvgærent dette» 🙂

Jeg har endelig fått tak i ett blinkskudd av Liz 🙂 Det er tatt av fotograf Lasse Lindgren.

Å herlige sommer…

Sommerferie er deilig; selv om det deilige sommerværet bare glimtvis er til stede 🙂

Jeg har fått gjort mye; og det har blitt liten tid (og vilje) til å oppdatere bloggen. Det å skrive i bloggen er jo noe man gjør i hverdagen, ikke når man har ferie. Men nå er det så mange som lurer på om jeg ikke skal gi en lyd fra meg, så da får jeg vel gjøre det da.

Hva vi har gjort siden Lillehammer? Av hundeting så har vi faktisk fått gjort en god del:

  • Gjeting! Liz og meg begynner å nærme oss at vi sånn etterhvert kan tenke på å ta en gjeterprøve… Spennende. Liz og meg begynner å bli ett team på jordet, frustrasjonsnivået har senket seg betraktelig hos oss begge og det begynner å ligne på godt arbeid med å samle saueflokken.
  • Agility! Joda, har hatt noen treninger på hundehytten + ett 4 timers kurs hos Anja i Fredrikstad. Siden man skal trene på ting man ikke kan når man er på kurs så fokuserte jeg på to ting denne gangen: bakbytter og på å få ned armen min (se på det ene bildet fra Lillehammer så skjønner dere hva jeg mener).
  • Tur! Vi har gått mange turer; både korte og lange. Og ikke minst våte turer. Turer hvor selv Viva har løpt jublende ut i vann og gjørmepytter. På det meste så har vi hatt med oss 10 lykkelige hunder hvor alle har løpt og kost seg. Herlig.

Sånn, det var en kjapp oppdatering på de siste to uker 🙂

PS: Ett lite slideshow fra en viktig fotballkamp i helgen (klikk her)

«Meg og deg»-blikket

Vi var og gjetet i går kveld; og det blir lange treningskvelder når 8 hunder skal få trene. Jaja, neste gang må jeg huske å ta med mat så går det så bra så.

Liz startet med å trene balansering med sauen i rundkve. Hun liker det ikke! Hun blir utrolig stresset og frustrert av det. Vi diskuterte det litt og kom frem til at det er sikkert det at hun ikke jar kontroll som skaper frustrasjonen. Fordelen min med å ha sauen i rundkveet er at jeg har kontroll… men det hjelper så lite når vi ikke får utnyttet situasjonen fullt ut.

Senere på kvelden fikk vi jobbe med sauene på jordet, og da er Liz fornøyd. Hun er en fryd for øyet med den lave intense stilen sin 🙂 Jeg må få alliert meg med noen som har ett godt kamera som kan få tatt bilder av henne.

Vi fikk jobbet med mye; oppgaven var å flytte flokken fra ett punkt til ett annet. Jordet vi jobbet på er 10 mål stort og sauen trekker ned mot ett bestemt punkt. Utfordringen blir da å forhindre at de løper ned dit. Og vi klarte det (….etter noe om og men…). Liz liker å drive flokken fra oss, og det er da hun gir meg «meg og deg»-blikket. Det er tydelig at hun mener at hun og meg har en jobb å gjøre sammen da. Flinke hunden det 🙂 Vi fikk drevet dem ca 20 meter fremover – hun smøg da hele tiden ved siden av meg – helt til flokken begynte å skjene såvidt mot det «trygge punktet» sitt. Da måtte vi begynne å skjerme, jobbet med utsendinger, balaseringer og gikk over til å drive flokken til meg. 

…om vi ikke har trent agility siden sist?

Joda. Var på Petter-kurset på tirsdag. Og Liz er en utrolig utfordring å jobbe med pga den intense farten hennes. Jeg nekter å stagge/dempe henne, jeg må bare lære meg å hånderte den farten. Og det er vanskelig 🙂 og utrolig morsomt å jobbe med henne 🙂  …og jeg får mye av «meg og deg» blikket på agilitytreningene også.