Vims 1 år (11. Januar)

Ufattelig hvor fort tiden går 🙂

Og jeg er veldig glad for at hun er min 🙂

20121124-_MG_3063

Jeg som egentlig ikke skulle ha en BC til i fjor. Takk Vims for at du snek deg inn i hjertet mitt; du hører til her hos meg.

En liten billedserie fra pitte liten til stor 🙂

4 uker
4 uker
6 uker
6 uker
8 uker
8 uker
3 måneder
3 måneder
6 måneder
6 måneder
9 måneder
9 måneder

10 måneder og ekte jyplingtryne

Hun er en fryd å trene og ha i hus, så jeg gleder meg stort til fortsettelsen med henne 🙂

Glade Vims – 4 måneder gammel :-)

Tiden flyr og Vims vokser 🙂 Hun vokser mye – akkurat så mye som en sunn frisk vital valp skal vokse 🙂

Vims leker kjempefarlig ! 🙂

Hun er akkurat så glødende og sprudlende som en ung BC skal være; hun er både lydhør og stokk døv … alt ettersom hva som passer. Mest lydhør faktisk 🙂 Men det hender jo at det er skrekkelig vanskelig å gjøre det jeg vil når jeg vil det; også helt normalt for en ung sjel.

Se, Vims har en avknapp 🙂

Foreløpig har hun ikke ødelagt noe her hjemme (hvis vi da velger å overse noen ekstra dype hull i hagen) og tannfellingen er godt i gang. Jeg krysser fingrene for at hun fortsetter å bite på det hun har lov å bite på. Det ligger mange deilige tyggebein rundt omkring på gulvet og de er flittig i bruk 🙂 Både av henne og de andre to her hjemme.

Mie og Vims sitt vennskap blir bare sterkere for hver dag som går. De leker i massevis her inne. Lek med Liz foregår ute. Sånn som det skal være siden leken mellom to BC`er foregår litt mer voldsomt 🙂

Jeg leker med kameraet mitt og jakter på det ekstra gode lekebildet av Vims & Mie og jeg får meg mang en hjertens god latter når jeg ser gjennom bildene. Noen eksempler:

«Kom igjen; vi skal leke !!!»

«hmpf; nå gruser jeg deg snart i gulvet» 🙂

Mie er rimelig fornøyd med å ha sin egen BC leke 🙂

«AU !!! …liksom…» 

Mie har stadig mindre ørefrynser nå, får trøste meg med at de vokser ut igjen 🙂

Lykken er å ha sin egen Papillonbestevenninne 🙂

Gøy !!

Nå er hun så tung at jeg ikke gidder (eh, orker) å veie henne lenger 🙂 Hun er akkurat passe valpefleskete, har synlig midje og pelsen hennes glinser av sunnhet. Så da er jeg fornøyd 🙂

Mossestevnet 1. mai og Glade Vims – 16 uker

På Mossestevnet 1. mai er det tradisjon for enten øs pøs regnvær eller strålende sol. I år fikk vi særdeles mye og deilig strålende sol og jeg er glad jeg husket å bruke solkrem 🙂

Alle tre hundene mine leverte kjempebra i går; Liz og Mie var flinke hunder i ringen og Vims var kjempeflink på utsiden av ringen. Det ble ett minikenneltreff siden 2 av søstrene også var der. De fikk selvfølgelig mulighet til å hilse på hverandre og det ble lykkelig gjenforening med mye leking 🙂

Chips, Snuppa og Vims 🙂 (mobilbilde)

 

Over til løpene våre 🙂

Mie_agility3_feilfri 2. plass 🙂 Jeg hadde ikke godfølelsen før start og merkelig nok så er det ofte da jeg leverer best ! Da er jeg skikkelig skjerpet hele veien 🙂 Og det bør man vel egentlig alltid være, eller…? 

Liz-agility2_disk … MIN FEIL !!! Makan 😦 Her er Liz nydelig å føre og så roter jeg det til for henne. Beklager. 

Mie_lag_stigefeil … Veldig lang stigefeil faktisk … utført med ett grådig svært glis av Mie !!! Men til NM og uttakene så gjør hun ikke det mere, så det så tenk! 🙂 

Mie_hopp3_disk … Her hadde jeg problemer med å finne den optimale linjen så da ble det en disk da. Men Mie hadde det kjempegøy 🙂 

Liz_hopp3_disk … Debutløpet vårt i hopp3 startet så inderlig bra 🙂 og så kom vi til den linjen som jeg hadde problemer med å bestemme meg for hvordan jeg skulle løse best for henne. Og jeg kan ikke være usikker; får ikke lov til det! Jeg har ikke tid til å være usikker !! 

 

Noen bilder av Vims fra uken som var:

Hun nekter fremdeles å innse at Mie sin seng faktisk er for liten! (mobilbilde)

!! (mobilbilde)

Og det er fantastisk å se hvor gode venner de er; Vims velger å legge seg tett inntil Mie – eller allerhelst bruke henne som hodepute – når det er muligheter for det 🙂 (mobilbilde)

Dagens vekt var 10,1 kilo. Det begynner å bli litt tungt å veie henne nå ja. Spørs hvor lenge jeg orker å fortsette med den veiingen 🙂 🙂

Glade Vims – 15 uker

Vimsemoren jobber knallhardt med å bli en stor jente 🙂

Vakre Vims 🙂

Hovedfokus på treningsfronten denne uken for unge Vims har vært «kom» !! Plutselig så kunne hun ikke innkalling. Hadde faktisk aldri hørt om det før … og når hun fikk tenkt seg litt om på hva jeg egentlig ville, så bestemte hun seg for at «jada – snart – jeg skal bare først …»

Å komme på innkalling når hun egentlig er opptatt med å leke med Liz på tur er EKSTREMT vanskelig !! oi oi – men vi trener på innkalling under de beste forstyrrelser 🙂

mmm; herlige gode venner 🙂 (mobilbilde)

Hun har blitt så stor nå at hun har fått ansvar for å bære hjem leken sin. Ett stort ansvar som tas veldig seriøst i ca 300 meter. Så kan jeg overta !! (mobilbilde)

«Nei – Mie sin seng er ikke for liten til meg tenk» (mobilbilde)

Vel … Det er egentlig litt imponerende at store valpen klarer å presse seg ned i den pitte lille sengen (mobilbilde)

Bestevennene Tico og Vims i full lek på Tromøya 🙂 (mobilbilde)

og til slutt ett bilde av Nusse; Vims sin mamma 🙂 (foto: Heidi Ernst)

I dag veide Vims hele 9,5 kilo – jeg må jo veie henne for å ha kontroll på at alt er vel, pluss at det er gøy å vite hvor mye hun vokser fra uke til uke 🙂

Skepsisen til de rødbrune er historie 🙂 Da jeg fant årsaken var det lett – veldig lett – å gjøre noe med. Årsaken er Mie !!! Hun hilser alltid lille rødbrune Wilma med mye knurr og «husk at du fremdeles bare er en liten drittunge»-holdning og Vims lærte at sånne må vi være litt ekle med. Men ikke nå lengre 🙂 Mie får ikke hilse sånn, Mie blir faktisk holdt litt unna når vi møter dem, ergo er alt som det skal være 🙂

Glade Vims – 14 uker

Jeg «må» jo fortsette oppdateringene mine av Vims sin utvikling 🙂

Nå har hun kommet så langt i livet sitt at merkelappen «jypling» absolutt kan passe. He he, hun har begynte å teste grenser og kan være tildels utidig når hun føler seg usikker sammen med fremmede hunder. Jeg velger å skrive «tildels utidig» siden hun velger å vise tenner og snappe i luften når hun er usikker. Ikke særlig sjarmerende. Av en eller annen merkelig grunn så har hun funnet ut at rødbrune hunder er farlig. Hm. Vel, da får jeg hjelpe henne litt da med å lære seg at rødbrune hunder faktisk er greie selv om de ser litt «rare» ut 🙂  Jeg har oppsøkt flere sånne rødbrune de siste dagene og vi har trent på at de er kule hunder 🙂 I tillegg så må jeg også fortelle henne at det er ikke all oppførsel som er akseptabel! Sånn er det i denne perioden av livet hennes. Hun er en klok sjel så hun tar fort poenget mitt 🙂

Hun har også fått sin første opplevelse med sau. Jeg stakk oppom Hans i går som har både rødbrune hunder og villsau (glemte desverre kameraet igjen hjemme). Vi fikk klikket inn trygghet på de rødbrune, gikk på en god tur sammen med god akseptabel oppførsel fra Vims hele tiden og i tillegg flyttet hun på sauen !! 🙂 Hun var herlig å se på, skikkelig konsentrert, rolig og med lav jobbehale! Hun og meg var på utsiden av gjerdet og sauene inne på jordet. Den unge Vims forholdt seg helt rolig, hadde litt Eye (låste seg heldigvis ikke), gikk rolig mot flokken og de valgte å flytte på seg. Vi gikk etter til der de stod (fremdeles på utsiden av gjerdet) og det samme gjentok seg – sauene valgte å gå inn i skjulet sitt og holdt seg der! «Jobb utført»; hilsen Vims!

Jeg får god hjelp til oppdragelsen av Liz og Mie 🙂 Og Mie har gitt meg en utfordring jeg ikke har regnet med! Jeg hadde jo sett for meg at jeg måtte beskytte Liz og Mie mot mas fra Vims – vel, det er omvendt. Jeg må stoppe Mie fra å mase på Vims. Mie har fått det for seg at når hun vil leke med valpen så SKAL de leke, selv om Vims sover !!!! Da vekkes valpen ja, såfremt jeg ikke får stoppet den lille sommerfuglen.

Vi har også begynt på agility-relatert trening. Nå i første omgang konsentrerer jeg meg om å lære henne krappe svinger; ikke på hoppevinger enda – det venter vi litt med til ønsket adferd er skikkelig på plass. Og at hun tar rør og pølse er vel ingen overraskelse; hun stuper gjennom med ett svært glis !

Vakre lille store hunden 🙂 Hun har blitt hele 8,9 kilo nå og har vært stueren i 14 dager 🙂

Påsken 2012

Vi har hatt en aktiv påske med turer til fots og pr bil, treninger, turer, besøk og alt annet som hører påsken til.

Stakkars Vims som lever ett liv på farten; i påsken har hun bare vært med på å kjøre godt over 140 mil. Sånn er det bare. I tillegg til turer og besøk her på østlandet tok vi oss noen dager hjemme i Bergen. Flinke valpen holdt seg rolig i bilen hele den lange turen. Men jeg kan jo nevne at hun var særdeles grundig oppladet da vi vel var fremme. Vel, det får jeg tåle.

Det ble jo selvsagt tatt en del bilder; som vanlig.

Gøy !!

«Å herlighet; kan noen få orden på den ungen!?»

Mie koser seg i fjellet bak Trengereid 🙂 Vi tok en lang tur sammen med minstebror etter den lange kjøreturen på langfredag. Deilig å få strukket på beina.

Svømming i iskaldt fjellvann er oppskytt ;hilsen Mie og Vims

Deilig !! (Mie ble noe uskarp på dette bildet men jeg lar det gå gjennom sensuren alikevel …)

Deilig å se at hundene koser seg 🙂

Vakre (og noen ganger ettertenksomme) frøken Vims

🙂

Vi måtte jo ha den faste (bade)turen til Grønneviken – til Liz sin store glede

Ekte lykke !

Svømming er fremdeles oppskrytt; hilsen Vims !! Hehe, hun liker ikke å bli våt så hun holdt seg godt på land 🙂

I går, den 11. april, var Vims 3 måneder og vekten hennes viste 8,2 kilo. Jeg trodde faktisk at hun ville veie mer men hun bruker maten til å vokse i lengden og høyden 🙂 Grusomt dårlig mobilbilde under 🙂 Men det viser jo hvor mye Vims har vokst da !! Og legg merke til Liz i bakgrunnen 🙂 Bildet er tatt hjemme i Bergen 🙂

Glade Vims – 10 uker

Vims blir grundig sosialisert, sånn blir det bare når man er en del av mitt liv. Den siste uken har hun vært med på treninger, turer og flere besøk pluss at hun har vært med til Vinstra og hun har fått merke hvordan det er å være instruktørhund 🙂

«Du reiser ingen steder uten meg» 🙂

(mobilbilde) Fra ett våre besøk sist uke; det er trygt å sove ved siden av skoene mine – da glemmer jeg  nok ikke å ta henne med 🙂

Bilturen til Vinstra er jo på drøye 5 timer og vel fremme hos Tove delte hun hus med 6 andre hunder. Hun gikk inn i huset med høy hale og fant ett par festlige  store 4-bente «tanter» å leke med 🙂

På kurset måtte hun finne seg i å vente mye i bur og det også taklet hun med glans. Haha – hun var rimelig godt oppladet om kveldene men det er jo helt greit.

(mobilbilde fra Tove) Tove sine sko var en deilig pute 🙂

Heldigvis så hjalp kursdeltakerene meg med å lufte henne (og Liz og Mie) med jevne mellomrom.

Det som ikke var så gøy på lørdagskvelden var at hun falt ned mellom en plankevegg og fjellvegg og kom seg ikke ut. Det var mørkt, hun ble redd, jeg ble redd, vi prøvde å lokke henne ut den eneste muligheten som var der – men da måtte hun gå langs fjellveggen flere meter bak plankene og det klarte hun ikke. Men hun kom seg under plattingen (mellom huset og fjellveggen) og der klarte jeg å få henne til å holde seg i ro til hjelpen med brekkjernet kom. Det tok vel 20 minutter fra hun falt ned bak veggen til vi fikk henne ut. Stakkars liten. Da var jeg rimelig redd for at den inderlig gode tryggheten hennes skulle få seg en knekk men HELDIGVIS så gikk det bra. Hun var like blid og trygg etterpå. Trenger jeg å si at hun ikke fikk lov til å gå løs mer i den hagen i helgen ???

Liz og Mie får selvsagt sitt de også og har nå akseptert Vims fullt ut. Liz demper faktisk meg noen ganger hvis hun mener at jeg er for streng med Vims 🙂 De søker ekstra nærkontakt med meg når Vims sover og det må de jo få lov til.

(mobilbilde)

«Kan ikke jeg få den leken…»

Glade lykkelige fornøyde Liz 🙂

PS: Veide henne nå i dag tidlig og nå er hun 6,1 kilo. Så den siste uken har hun strukket seg ganske bra 😉

Glade Vims – 9 uker

Må jo skrive en liten rapport på hvordan det går med lille Glade Vims.

Hun vokser noe helt enormt!! Snakk om å prosessere maten grundig 🙂 Den gamle flykassen jeg brukte til henne nå i helgen passet på lørdag og ble for liten allerede på søndags ettermiddag. Hm. Må finne ett nytt midlertidig bur til henne. Kanskje jeg skal ta sjangsen på å introdusere ett tøybur til henne? Jeg skal holde kurs i Vinstra i helgen og da må Vims ha ett «ventebur».

Hvordan hun er? Vel, hun er utrolig søt når hun sover og er sikkelig ufordragelig når hun er overtrett. Akkurat som en sunn frisk valp skal være 🙂

Ellers imponerer hun meg, hun er stødig og har en god evne til fokus. I går var hun med på trening for første gang og jeg var jo litt spent på hvordan hun ville takle det.

Vi så fort at hun ikke kan stå i bånd og vente når jeg trener med en av de andre to. Hun kaster seg frem i båndet siden hun vil være med oss – og det ble litt skummelt siden hun gjerne har båndet tvunnet rundt beina sine!! Så jeg må enten ha henne i bilen eller ha henne i bur enn så lenge.

Jeg testet stresshåndteringen hennes i går kveld. Jeg tok henne ut på banen og lekte/trente kontakt, lek og innkalling samtidig som to andre hunder ble trent på banen og det gikk strålende. Hun nølte litt i starten men klarte fort å koble fokus på meg og det vi to holdt på med. Glimrende 🙂 Dette blir bra.

Liz og Mie har innsett at Vims blir værende her og har nå akseptert henne fullt ut som en av gjengen. De inviterer henne til lek, passer på henne og oppdrar henne når det er nødvendig (som det er titt og ofte – he he). De er trygge gode hjelpere begge to.

Mie inviterer Vims til å «prøv-å-ta-leken-min-da»-leken 🙂

🙂

«Jeg er farlig !!! Gi meg leken!!!»

 

Disse bildene ble tatt på mandag og hun har vokst siden det ja 🙂